Oljealderen

Nedved Nordsjøens steinete strender, stabba smågutten Sivert av sted.
Og han visste om brisling i olje, men han brydde seg lite om det.
Imens Siverten labba langs landet, samlast stimer i Ægir sitt veldige rom;
under glitrende vidder, der vindenpynta sjøen med striper av skum.

Så en sommer mens Sivert han lekte, skjedde under på sjøen et sted.
Opp fra berggrunnen spruta der olje, men kva visste vel Sivert om det.	 
Utpå Nordsjøens glitrande vidder, der har folk leita føda si lenge før oss.
Nedi Nordsjøens djup låg der olje, mens vi levde på tørrfisk og trass.

Og Siverten har nå blitt vaksen, og nå jobber han offshore et sted,
der han passer prosess og maskiner, slik at ingenting gale skal skje.
Utpå Nordsjøens glitrande vidder,står nå store fabrikker av stål og betong.
Separatorne surkler og suser, flytter olje fra berget til fond.

Og når sjedjulen ute er over, er det vekevis til neste gang.
Da drar Sivert med charter til Syden, for han trives blant bærter og sand.
Utpå Nordsjøens glitrande vidder,står nå store fabrikker av stål og betong.
Og med lønninga trygt nedi lomma, surfer Sivert i fremmede land.

Uti sjøen står byer på stylter, i mens inntektene står i kø.
Men når plattformene har blitt borte, vil da bølgene glitre som før?
Over Nordsjøens glitrande vidder, der har råseila vandra med værbarka menn.
Men når olja vår en gang er oppbrent, vil vel Nordsjøen være igjen?

Vil vi verne det Havet har gitt oss? I mot uforstand, plyndring og søl.
Slik at Havet som var det kan vare, og kan være i framtid som før?
For på Nordsjøens glitrande vidder, der vil bølgene bryte når vi ikkje er.
Der vil småsilda samlast i stimer. Der vil folk leite føde som før.

			
             Tekst og tone: Harald  Asheim, 2005