Alle eventyr tar slutt

Alle eventyr tar slutt
alle strenger klinger ut.
Alle blomster setter frø, for å dø.
Ut fra tømmerstuene,
vandra blåsar-brødrene,
høgde sjumilsskogen ned, 
og solgte ved.
	
Ref. |: La meg være i fred. 
        Drømmen er forbi.
        Dette var vel begynnelsen,
        verre skal det bli. :|
  
Askeladden fekk det godt,
med prinsesse, land og slott.
Men prinsessa gjorde slutt,  og heiv han ut.
Ladden lever nå på trygd,
i ei lita, bortglømt bygd,
ser på TV-sport 
og roter i sot.
	
Gammel-Erik, han blei sær,
da han begynte å studer’,
leste jus, kjemi
og psykologi.   
Han har blitt sivilisert,
men er fortsatt djevelsk tverr,
så nå jobber han 
som ligningsfunksjonær  

Ref. |: La meg være i fred, ....

Bamse Brakar, det var Mann!
Han som herska over land.
Ingen andre kunne stå seg i mot han. 
Men, nå er heiene fordelt,
sauen subsidiert,
og bjørnen går med 
radiopeileband

Ref. | : La meg være i fred, ....

Sæterdrifta har tatt slutt.
Også Huldra flytta ut,
solgte kua si og  haika til by'n.
Huldra, hu var ikkje dum,
viste kvalifikasjon,
som vertinne på sex-telefon.
			
Inni Dovregubbens Hall,
har de holdt sitt siste ball.
I et hjørne står nå tronstolen tom.
Der det før var hopp og sprell,
alvedans og felespell,
ruller trailerer i 
riksveitunnel.
	
Ref.: La meg være i fred,   
         Fjellet raser ner.
         Visa får vel slutte,
         for eventyr lever ikkje her. 

			
	Tekst og tone: V. Vysotskij 
	Norsk tekst: Harald Asheim, 2003-2004