August - seinsommer

	     Husker du august i fjor?
	     Sommeren er egentlig over. 
	     Men likevel varer han littegrann til,
	     kanskje i måra, kanskje i måra .... 

	Sommaren blir så intens her mot nord.
	Skumringer strekker seg like til soloppgang.
	Alt tynger eplene aplene ned,
	blåbæra mørkner i marka.	
                 Alt som skal vokse har samla seg sol,
	fuglunger prøver 
	de nyvokste vingene,
	snart skal de flyge fra landet. 
        
	    Grågåsa samler seg, grågåsa samler seg.
	    Grågåsa er av dei fuglar som kjem, 
	    kjem og fer, kjem og fer....
	
	Enda står trærene tunge av lauv,
	likevel merker du hausten som nærmer seg.
	Enda kan rosene døse i sol,
	enda kan nettene lyse.	
                 Likevel veit du at året har vendt:
	Tussmørket tetner 
	og slepper ut flaggermus,
	stjernene tennes mot midnatt. 
	
	     Sola går ner, sola  går ner, sola  går ner i Havet.
	     Sola går ner, sola går ner,  i gammelt blod, 
	     i gammelt blod, i vårt gamle blod..

	Ute ved kysten driv taren i land,
	maneter svever som roser i sjøskogen.
	Langt nedi blånene gjærer det nå,
	lik flyter opp i fra botnen.	
                 Dønningen hever seg stille og lat,
	liksom et villdyr 
	som døser i kveldssola,
	samler seg styrke til natta. 
	

		
	Tekst og tone: Harald Asheim, august 2003

Øy-hopping på Nordvestlandet: badet fra Håholmen  på Hustadvika kl. 11 om kvelden 
og 7 om morgenen. Vatnet var lunka og blåklart. Digre, rødgule brennmaneter svevde 
rundt med lange trådslep etter seg. De lyste opp på lang avstand. Slikt kan bare ikkje 
vare. Like etter Sunndalsøra kom styrtregn og over Dovre la det seg tett skodde. 
Slik tok sommeren slutt.